Slagpasient - ikke gi opp!

Jeg var ferdig rosenterapeut i juni 2003 og fikk hjerneslag i september 2003. Slaget førte til at jeg havnet i rullestol. Det ble et ufattelig handicap, med en frisk side og en slagside. Legen ga meg ingen positive forventninger, men jeg bestemte meg for ikke å gi opp. Jeg trente og trente på å lære å gå igjen og jeg gikk jevnlig til  fysioterapi. Jeg følte at min psyke i denne vanskelige situasjonen var meget god, og det har jeg Rosenmetoden og takke for.

Marion Rosen er kvinnen som utviklet Rosenbevegelser og Rosenmetoden. Da utdannelsen startet var dette ment som en samlet utdannelse. Lærer-kapasiteten var manglende, og det ble delt til 2 separate utdannelser.

Under utdannelsen til Rosenterapeut i 1998 var Marion Rosen lærer under et kurs på Spitsbergseter. Hver morgen var det Rosenbevegelser med Jane Malek fra Berkeley som er lærer i bevegelsene. Det var mitt første møte med Rosenbevegelsene, og øvelsene gjorde sterkt inntrykk på meg. De gjorde meg så glad og lett til sinns.

I 2006 hadde jeg trent meg opp såpass at jeg kunne komme meg fra Nesodden til Oslo til ukentlig Rosenbevegelseundervisnig på Axelsons Body Work School. Det var med ganske stor anstrenging, men jeg hadde bestemt meg. Disse enkle bevegelsene er kroppsbevisstgjøring uten anstrenging som gjør virkelig noe med hele meg som menneske. Jeg har mindre spenninger og dermed mer overskudd. Leddene smøres og jeg blir mer og mer bevegelig, og motorikken blir bedre og bedre. Øvelsene gjør at jeg puster uten anstrengning og jeg blir mer og mer levende.

Rosenbevegelsene er nå min vei tilbake til full bevegelse. Bevegelse ”er livet”. Jeg er dypt takknemlig for den ukentlige undervisningen med Randi Dahl, og det gir meg stor glede å oppleve stadig nye fremskritt.

Med vennlig hilsen Birgitta Sydfors Fjogstad

Musikk, Pust og Bevegelse – Et nytt liv

Rygg og forskjellige kroppssmerter er i dag et velkjent fenomen for store deler av befolkningen. Årsaken til forskjellige kroppslidelser kan være så mye. Alt fra stress, overbelastning, til psykiske eller fysiske skader i og på kroppen, eller av andre årsaker som ikke er nevnt. Musikk, pust og bevegelse er tre nøkkelord som er sentrale innenfor det jeg vil fortelle om som min personlige erfaring, og møte med Rosenbevegelse.

Jeg fikk en rygglidelse etter et fall på arbeidsplassen min våren 2000. Jeg var en yrkesaktiv kvinne på 34 år før ulykken. Med skiveutglidning og prolaps i område korsrygg L4 og L5 mot Isiasj–nerven og med store smerter, var en operasjon uunngåelig. Som følge av ryggskaden fikk jeg problemer med førligheten nedover beina og komplikasjoner med blære og tarmfunksjonen. I tiden etterpå ble jeg erklært 100 % arbeidsufør med en invaliditetsgrad på 30 % på rygg.

I tiden etter operasjonen fulgte jeg vanlig treningsopplegg rundt det å være ryggpasient. Rehabilitering med trening og styrkeøvelse er noe som er helt vanlig gjennom oppfølging fra helsevesenet. Det skulle styrke hele kroppen, men for meg skjedde det motsatte. Hodet og viljen ville tilbake til det som hadde vært normaltilstand, med full jobb og et aktivt liv. Tiden med rehabilitering og omskolering gjennom utdannelse, øvelse og trening ble i ettertid til en overbelastning for kroppen. Muskulaturen i korsrygg og bein ble svekket og det utviklet seg til kroniske ryggsmerter.

Våren/sommeren 2006 hørte jeg for første gang om Rosenbevegelse. Med en overbelastet kropp og kroniske smerter, ble jeg varmt anbefalt å bli med på en prøvetime med Rosenbevegelse hos Randi Dahl. Hun er Rosenbevegelselærer og Rosenterapeut ved Akselson Body Work School. Etter prøvetimen meldte jeg meg opp til ett 8-ukers kurs, med en treningsøkt per uke. Jeg ønsket å finne ut om dette kunne gjøre noe med den kroniske tilstanden. Jeg hadde ingen forventning eller kunnskap om hva disse ukene ville føre fram til.

Dette var et møte med en treningsform jeg aldri hadde vært i kontakt med før. Øvelsene og musikken var tilpasset hverandre. Rosenbevegelse treningen var lagt opp slik at flere møttes til felles trening. Det ble gjennomgått bevegelse for hele kroppen, alle kroppsdeler og muskulatur ble inkludert i et variert program. Det ble lagt vekt på å aldri gå over sin egen individuelle smerte- og bevegelsesgrense. Øvelsene hadde sin musikk og takt, og det ble naturlig lagt inn pauser ved musikkskifte, slik at kroppen kunne koble ut og slappe av.

Pusten som vi normalt ikke tenker over, men tar som en selvfølge, ble til en bevisstgjøring om hvordan vi er tilstede i kropp og hverdag. Jeg har over tid vært borti flere måter å bruke pusten på en bevisst måte, og ser hvordan inn- og utpust påvirker kroppens egen funksjon. Det jeg oppdaget etter hvert gjennom disse årene med en kronisk smertetilstand er at pusten er viktig for å være i kontakt med hele kroppen.

For meg med tildels bevegelseshemming og kroniske smerter gjennom mange år, førte denne form for trening til gradvis bedring etter få uker. Jeg vil på det varmeste anbefale andre og prøve hva Rosenbevegelse er, og hva slags undre det kan gjøre for kroppen. I dag fungerer jeg omtrent som før ulykken om ikke bedre. Rosenbevegelse er en del av meg i dag og vil alltid være det. Med tiden vil jeg fullføre et løp for å bli Rosenbevegelse instruktør.

Skrevet av Irene Nordholm